Gjesdalskolen har vært tidlig ute med digitale løsninger. Alle elevene i Gjesdal har sin egen datamaskin. Vi begynte allerede i 2015, og fra 2016 har alle elevene i gjesdaskolen hatt egne maskiner. Både elever og lærere er derfor godt vant til å bruke sine Chromebooks. Dette har gjort overgangen til den digitale hjemmeskolen lettere både for elever og lærere. Jeg blir imponert når jeg hører og leser om ansatte som fra dag en trør til og lager god undervisning og oppfinnsomme digitale undervisningsløsninger, og elever som følger opp. Og jeg blir rørt og stolt når jeg leser om pensjonerte lærere og andre som tilbyr leksehjelp for elever og studenter på fritiden.

   Mange ansatte, også i kommunen, sitter hjemme og jobber nå. Det er uvant for de fleste av oss. Vi kan savne både kontorløsning med gode stoler og skjermer, og vi kan savne kolleger. Særlig det siste merker jeg. Men her vi sitter, må vi finne ut av det, og jeg tror at mange som meg er blitt overrasket over hvor godt en del av disse digitale møteløsningene fungerer. Fra dag èn etter at de nasjonale restriksjonene ble innført, har kommune- og beredskapsledelse hatt sine møter digitalt, slik jeg vet at svært mange andre også har det. Det fungerer så godt at jeg tror vi kommer til å ta med oss noe av dette inn i den koronafrie tilværelsen vi lengter etter, når vi kommer dit.

Også politikken er blitt digitalisert i disse koronatider. Etter å ha øvd oss litt på forhånd gjennom et par opplæringssamlinger, arrangerte vi det første digitale kommunestyremøte mandag den 30. mars. Som ordfører er jeg alltid litt spent før møtene i kommunestyret, det er jo tross alt lokaldemokratiets viktigste arena. Foran det digitale møtet var jeg ekstra spent. Vi hadde forberedt oss godt, øvd litt og laget egne digitale kjøreregler. Møtet satt som en kule. I lettelse over dette, unnslapp det meg en kommentar i samtale med Gjesdalbuen etter møtet. Jeg hadde glemt ordførerklubben, og fortalte at jeg hadde brukt musa som klubbe. Gjesdalbuens overskrift «Ordføreren måtte klubbe med musa», havnet ikke overraskende på BA-desken på Instagram ganske umiddelbart.

Både store og små kan savne den jevne omgang med venner, familie eller kolleger, nå når barnehager, skoler og arbeidsplasser er stengt. Digitale møter gjennom dippedutter kan ikke erstatte den «analoge» eller fysiske kontakten mellom mennesker, men den kan bøte på eller erstatte noe. Selv har jeg latt meg begeistre av barneansikter og barnelatter som lyser opp fra videosamtaler på mobil, lesebrett eller PC. Vi må passe på å møtes. Om ikke det går på andre måter enn de digitale, må vi arrangere slike, og passe på at både de yngste og de eldste blir hjulpet teknisk om de trenger det. Vi kan til og med invitere til felles middag eller en kaffekopp digitalt, vi må bare lage kaffen og maten hver for oss. Jeg er redd for at forsamlingsrestriksjonene vil vare en tid, så vi må passe på å treffes på denne måten.